Flom i Gaula - Interkommunalt arkiv Trøndelag iks - Interkommunalt arkiv Trøndelag iks

Arkivdagen 2010 har vær og klima som tema. Vi tjuvstarter med en kikk på Melhus. Bygdeboka for Horg viser til en større flom allerede i 1345. Store flommer fulgte i 1675, 1789, 1918, 1934 og 1940. I kommunearkivet har vi funnet en rekke dokumenter som illustrerer arbeidet på 18- og 1900-tallet med å forhindre flomkatastrofer.

Fra 1890-tallet har vi en «Instrux». Den gjelder tilsynskommisjonen som hadde ansvaret for elveforbygningene «mot Gula ved Kregnesgaardene». Kommisjonen pliktet å holde møte minst to ganger i året. Disse etter vår- og høstflommen. Dessuten etter hver flom som kunne fryktes å ha skadd forbygningene. Kommisjonen rapporterte til kommunestyret, som igjen rapporterte til kanaldirektøren.

Innstruks for tilsynskommisjonen.

—

Tverrprofil av bruddet ved Skjerdingstad.

Om flommen i 1918 står det å lese i kommisjonens forhandlingsbok: «I 1918 ved St. Hanstider kom det atter storflom i Gaula. Alle broer ned for Støren så nær som jernbanebrua ved Gaulfossen vart heilt eller delvis øydelagte». En tverrprofil tegnet rundt 1928 illustrerer bruddet ved Skjerdingstad og Gravraak.

Tverrprofilene viser til forholdene i 1918, men gjelder tiltak utført i 1928. En strømavviser med strandkledninger ble fullført 1923. Denne beskyttet den øvre 200 meter lange strekningen av bruddet. Nedenfor hadde forholdene forverret seg, da en bakevje gravde seg inn i foten av melen slik at «denne nå sto meget steil”. Utvidelser og kostnader ble foreslått. Profilene fulgte som vedlegg til et brev fra NVE av 23/8 1928.

—

I 1923 anbefalte tilsynskomiteen nødsarbeid i forbindelse med elveforbygning mot Gula ved Losen. Brev til formannskapet datert 18/1 opplyser at: «Til denne udbedring behøves anslagsvis 200 kubikkmeter (kbm) sten. Sten sprænges i kanten av det søndre bredd i Losahammeren, derfra kan fremkjøres 6 kbm pr Hest pr dag. Komiteen finder, at 4 mand vilde være passende at begynde sprengning, indtil noget sten er sprengt, og kjøring kan begynde, og da forsterke med 3 mand; 2 til å laste og en på rampen, samt en praktisk arbeidsleder. Komiteen antar at sprengningen kan udføres for ca. 4,00 kr pr kbm og kjøringen for kr. 2.».

Brevets første side.

Brevets andre side.

—

Høsten 1933 skriver grunneier John Onsøien et brev til Melhus herredsstyre. Om forholdene på hans eiendom ved Rossmælen heter det: «[…] Elva har i de siste 2-3 år vist stadig sterkere pågang og har det siste år tat en veibredde av mælen, så det nu er igjen bare 7 meter til nærmeste hus. […] Det tåles neppe en vårflom til før elva når John Onsøiens huse.[…]».

Side 1 av brevet.

Side 2 av brevet.

Kart forbygning ved Rossmel 1933.

Kartet er vedlegg til et brev fra Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen, kanalavdelingen, til Melhus kommune. NVE foreslår at det bygges en 162 meter lang og 0,5 meter tykk strandkledning av utsprengt stein. Steinmengden skulle tas fra et stenbrudd ved Flåøyen – 1 kilometer unna. Årsaken var at elva hadde begynt å skjære seg inn i elvemelen på venstre bredd nedenfor veibroen ved Kvål. Dette med fare for skade på bebyggelse og jordeiendom. Brevet er datert 29/11 1933.

—

Tilsynskomiteen mente i 1939 at forbygningene var tilfredsstillende. 24. og 25. august 1940 kom det imidlertid en regnflom som slo alle rekorder. Mens 1918-flommen nådde halvt opp på 1. etasje på Hovin stasjon, sto vannet i 1940 opp i andre. Befaringen 19. november 1940 beskriver skadene på forbygningene etter flommen. Det ble og foretatt flytting av hus året etter som en følge av flommen.

[Tilsynskommisjonens forhandlingsprotokoll]

Protokollens forside.

Befaringens
første side.

Befaringens
andre side

Befaringens
tredje side

Kart forbygning ved Melhus 1942.

Kartet fra 1942 var vedlegg til brev fra NVE 4/10 1945, med planer om forbygning ved Melhus. Jens Melhus som var grunneier i området hadde sendt brev til formannskapet 1939. Her ble det opplyst at elva spiste seg inn over eiendommen hans og at forbygning trengtes.

Melhus kommune ble tildelt kr 120 000 fra Innenriksdepartementet av Naturskadefondet til de skadelidte etter flommen i Melhus 24. august 1940.

—

Kart forbygning ved Melhus 1942.

Kartet er et vedlegg til brev fra NVE som er en revidert plan for elveforbygning ved Brubaksanda. Arbeidet hadde startet i 1941, men det krevdes tillegg til den opprinnelige planen. For å oppnå en tilfredsstillende avslutning av forbygningen måtte den forlenges , slik at lengden blir totalt 260 meter som vist på kartet.

—

Kilder:

Bygdebok for Horg
Melhus kommune 1880-1964: Saksarkiv for herredskasse, formannskap og tilsynskomiteens forhandlingsbok (010.E.064)

Research og tekst: Tone Stakvik og Pål K. Langøien/IKA Trøndelag 2010.