En av de største mytene om Den andre verdenskrig er at den tyske hær var overlegen motorisert. Virkeligheten er snarere det motsatt: Hesten var viktigst, og Tyskland lå langt etter de allierte både i panservogner og transportkjøretøyer.
Foto: Arkiv i Nordland/Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0).
Årsakene til dette er flere: Tyskland hadde kort tid på å ruste seg opp (fra 1935), begrenset tilgang på drivstoff og en industri som aldri kunne nærme seg USA og Sovjetunionens.
Men også på de fredligere avsnitt under krigen, som i Norge, var hesten også viktig. I de kommunale arkiver dukker det fra tid til annen opp arkiver fra den såkalte «Hesteutskrivningsnemnda». Det må ikke forstås at denne nemnda ble opprettet særskilt under krigen. Allerede i 1896 ble det bestemt at norske kommuner skulle ha en hesteutskrivningsnemnd for utskrivning av hester til feltbruk. Under krigen foregikk naturlig Wehrmacht sine utskrivninger via denne nemnden. Vi ser av materialet at hesten var viktig som transportmiddel for Werhmacht, at omsetningen var strengt regulert og naturlig nok ble det ofte uenighet om taksten på hesten når hester ble rekvirert.
Her gir vi noen små utdrag fra hesteutskrivningsnemnda i Melhus kommune:
Skriv fra fylkesmann Prytz angående tvangsutskriving:
Noen ordrer om hestemønstringer:
Bønder som avstod hester ble kompensert etter fastsatte takster:
Selve utskrivingen var regulert etter faste krav og prosedyrer:
Til tross for tysk regelverk, oppstod det til tider uoverensstemmelser:
Noen av dokumentene gir et godt innblikk i hva rekvireringene hadde å si for den enkelte bonde:
Kilder:Tekst og research: Roger Buan-Krognes/IKA Trøndelag 2016