En av de største mytene om Den andre verdenskrig er at den tyske hær var overlegen motorisert. Virkeligheten er snarere det motsatt: Hesten var viktigst, og Tyskland lå langt etter de allierte både i panservogner og transportkjøretøyer.
![[Klikk på bildet for å gå til originalbildet]](/wp-content/uploads/2016/01/ill_ArkivNordland-AIN.NA143.0264.jpg "[Klikk på bildet for å gå til originalbildet]")
Foto: Arkiv i Nordland/Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0).
Årsakene til dette er flere: Tyskland hadde kort tid på å ruste seg opp (fra 1935), begrenset tilgang på drivstoff og en industri som aldri kunne nærme seg USA og Sovjetunionens.
Men også på de fredligere avsnitt under krigen, som i Norge, var hesten også viktig. I de kommunale arkiver dukker det fra tid til annen opp arkiver fra den såkalte «Hesteutskrivningsnemnda». Det må ikke forstås at denne nemnda ble opprettet særskilt under krigen. Allerede i 1896 ble det bestemt at norske kommuner skulle ha en hesteutskrivningsnemnd for utskrivning av hester til feltbruk. Under krigen foregikk naturlig Wehrmacht sine utskrivninger via denne nemnden. Vi ser av materialet at hesten var viktig som transportmiddel for Werhmacht, at omsetningen var strengt regulert og naturlig nok ble det ofte uenighet om taksten på hesten når hester ble rekvirert.
Her gir vi noen små utdrag fra hesteutskrivningsnemnda i Melhus kommune:
Skriv fra fylkesmann Prytz angående tvangsutskriving:
 Fylkesmann Prytz om utskrivningen 8. mai 1941. |
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Ordre-om-tvangsutskrivning-fra-fylkesmann-Prytz.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]") Ordre om tvangsutskrivelse fra fylkesmann Prytz. |
Noen ordrer om hestemønstringer:
![[Klikk på bilde for å se i full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Ordre-om-hestemønstring.jpg "[Klikk på bilde for å se i full størrelse]") 7. juni 1943. |
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Ordre-om-hestemønstring-2.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]") 5. mars 1943. |
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Ordre-om-hestemønstring-3.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]") 26. februar 1943 |
Bønder som avstod hester ble kompensert etter fastsatte takster:
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Godtgjørelse-fra-kommunen-for-leverte-hester.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]") Kommunen betalte ut til den enkelte bonde… |
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Tilskudd-fra-fylket-til-de-skadelidende.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]") …mens kommunen fikk refusjon for utlegg fra fylkesmannen. |
Selve utskrivingen var regulert etter faste krav og prosedyrer:
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Krav-og-prosedyrer-ved-utskrivningen.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]")
Regelverket per 2. mai 1944.
Til tross for tysk regelverk, oppstod det til tider uoverensstemmelser:
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Driveren-av-Melhus-gård-klager-på-vedtak.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]") Driveren av Melhus gård påklager vedtak. |
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/Ved-offentlige-rekvireringer-oppstår-det-alltid-uoverensstemmelser-om-pris.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]") Det kunne også bli uenighet om selve prisen. |
Noen av dokumentene gir et godt innblikk i hva rekvireringene hadde å si for den enkelte bonde:
![[Klikk på bilde for å se full størrelse]](/wp-content/uploads/2016/01/En-viktig-hjelper-har-blitt-avstått.jpg "[Klikk på bilde for å se full størrelse]")
En viktig hjelper i gårdsarbeidet har blitt avstått.
Tekst og research: Roger Buan-Krognes/IKA Trøndelag 2016
