Hesteutskrivningsnemndene

Lesesal

Generell informasjon:

IKA Trøndelags bestand formidles på ei forskercelle i Maskinistgata 1.

For å booke tid på forskercella, ta kontakt med oss per e-post eller telefon. I utgangspunktet vil den være tilgjengelig aktuell dag innenfor avtalt tidspunkt, eventuelt innenfor kjernetiden 09:00-14:30

For mest mulig effektiv bruk av din tid på lesesalen, anbefaler vi at du tar kontakt med oss i god tid før ditt besøk.

Til Arkivsenteret

En av de største mytene om Den andre verdenskrig er at den tyske hær var overlegen motorisert. Virkeligheten er snarere det motsatt: Hesten var viktigst, og Tyskland lå langt etter de allierte både i panservogner og transportkjøretøyer.

[Klikk på bildet for å gå til originalbildet]

Foto: Arkiv i Nordland/Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0).

Man regner for eksempel med at 80-90 prosent av transporten på Østfronten foregikk med «the Beast of Burden». At det fra desember 1941 til januar 1942 gikk med ca. 180 000 hester på Østfronten, sier litt.

Årsakene til dette er flere: Tyskland hadde kort tid på å ruste seg opp (fra 1935), begrenset tilgang på drivstoff og en industri som aldri kunne nærme seg USA og Sovjetunionens.

Men også på de fredligere avsnitt under krigen, som i Norge, var hesten også viktig. I de kommunale arkiver dukker det fra tid til annen opp arkiver fra den såkalte «Hesteutskrivningsnemnda». Det må ikke forstås at denne nemnda ble opprettet særskilt under krigen. Allerede i 1896 ble det bestemt at norske kommuner skulle ha en hesteutskrivningsnemnd for utskrivning av hester til feltbruk. Under krigen foregikk naturlig Wehrmacht sine utskrivninger via denne nemnden. Vi ser av materialet at hesten var viktig som transportmiddel for Werhmacht, at omsetningen var strengt regulert og naturlig nok ble det ofte uenighet om taksten på hesten når hester ble rekvirert.

Her gir vi noen små utdrag fra hesteutskrivningsnemnda i Melhus kommune:

Skriv fra fylkesmann Prytz angående tvangsutskriving:

Fylkesmann Prytz om utskrivningen 8. mai 1941.

[Klikk på bilde for å se full størrelse]

Ordre om tvangsutskrivelse fra fylkesmann Prytz.

Noen ordrer om hestemønstringer:

[Klikk på bilde for å se i full størrelse]

7. juni 1943.

5. mars 1943.

26. februar 1943

Bønder som avstod hester ble kompensert etter fastsatte takster:

Kommunen betalte ut til den enkelte bonde…

…mens kommunen fikk refusjon for utlegg fra fylkesmannen.

Selve utskrivingen var regulert etter faste krav og prosedyrer:

Regelverket per 2. mai 1944.

Til tross for tysk regelverk, oppstod det til tider uoverensstemmelser:

Driveren av Melhus gård påklager vedtak.

Det kunne også bli uenighet om selve prisen.

Noen av dokumentene gir et godt innblikk i hva rekvireringene hadde å si for den enkelte bonde:

En viktig hjelper i gårdsarbeidet har blitt avstått.

Kilder:

Melhus kommune II: Hesteutskrivnings-/trafikknemnd 1921-1945 (TIKA/A-3642)
Mykland, Liv og Masdalen, Kjell Olav (1987) Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Oslo.
Horses in world war II [ekstern lenke til wikipedia]

Tekst og research: Roger Buan-Krognes/IKA Trøndelag 2016