For 100 år siden var behandlingen av svake grupper tilsynelatende noe mer brutal enn vi er vant med i dag. Dette har vi funnet et eksempel på i kommunearkivet fra Soknedal i dagens Midtre Gauldal kommune.
I løpet av ett år mistet en husmann på plassen Øverløkkja under Bjørgen kona og to av barna. De døde av tuberkulose. Her måtte noe gjøres for å hindre videre smitte. Dette medførte korrespondanse mellom fattigvesen, formannskap og distriktslegen. Under henvisning til lov av 1860 om sunnhetskommisjoner vedtok fattigstyret at familiens hus og fjøs måtte brennes ned for å hindre videre smitte. Haldor søkte herredsstyret om erstatning men dette ble avvist. Isteden ble «varmtfølende mennesker» oppfordret til å samle inn penger til nytt husvære. Dette brevet kan du se i si helhet ved å klikke på bildet.Transkripsjon:
Da som bekjendt Haldo Løklids huse
af fattigvæsenet blev foranstaltet brand,
for at forebygge videre udbredelse af tu-
berkulose, har han søgt herredsstyret om
erstatning, men som imidlertid er blev-
en ham næktet paa grund af den no-
get regelløse maade hvorpaa dette er bleven
iværksat. Imidlertid vil det formentlig
erkjendes, at Haldo Løklid har billigt
krav paa erstatning for de opbrændte huse.
Undertegnede vil derfor henstille til
varmtfølende medmennesker at tegne
sig for gaver til ham, for at han kan
sættes istand til at faa sit hjem op-
bygget, og dernæst vil formentlig en saa-
dan afgjørelse af sagen være langt mere
at foretrække og i sine mere held-
bringende end en afgjørelse ad retslig vei
vil give.
Soknedalen den 8de mai 1908
A. E. Solberg
Han fikk likevel ei erstatning noen år seinere, men døde før man rakk å sette opp husa. Du kan også lese mer om husmannen og hans familie i bygdeboka for Soknedal eller søke opp familien i folketellingene på digitalarkivet.
Kilde: Soknedal formannskap: korrespondanse 1883-1924
Tekst/research: Tone Stakvik/IKA Trøndelag 2008.