Naturkatastrofe i Orkedalsfjorden

Overskriften ”Naturkatastrofe i Orkedalsfjorden” møtte Adresseavisens lesere 3.mai 1930.

Dagen forut hadde en veldig bølge skyllet vekk kommunekaien på Orkanger og en mengde båter. Et menneske mistet livet.

Faksimile framside Adressa

Faksimile artikkel i Adressa

Artikkel forts.

Bakgrunnen for tragedien var byggingen av et nystartet smelteverk på Orkanger. Oppføringen av Orkla Metal A/S hadde startet 3.april samme år. Anleggsstyrken var i løpet av noen få uker vokst til 300 mann. Det gjaldt å få forlenget jernbanen til Strandly og Storaune der verket skulle ligge.

Optimismen og gløden i det som skulle få bygda ut av mellomkrigstidens økonomiske vansker, med nødsarbeid og lediggang, skulle snart snu seg til det motsatte. Et gedigent ras ut i sjøen førte til at sjøen reiste seg til en kjempebølge. Den skyllet oppover mellom Thamshavn og elvemunningen, og med sin største styrke brøt inn mot kommunekaien og Strandheim bruk.

Hadde ikke ulykken inntruffet på fjære sjø ville konsekvensene blitt langt større. Men det hindret ikke at ett menneskeliv gikk tapt. Flere titalls båter ble smadret. Kommunekaien ble rasert og mange mennesker mistet jobbene sine i en fra før tung tid. En kriserammet kommune fikk for en tid enda mer å slites med.

De 31 skaderammede skrev brev til kommunen der de ba om erstatning. Kommunen på sin side søkte staten om støtte. De fikk beskjed om å nedsette en nemnd for å taksere skadene. Etter noe frem og tilbake beregnet nemnden skadene til mellom 40-50 000 kroner, hvorav 31 skaderammede fikk ca. 14 000 kroner.

Heldigvis ble det etter kort tid bestemt en ny plass for verket, og i slutten av mai begynte arbeidene på ny.

—

Sak fra forhandlingsprotokollen.

Formannskapet oversender søknaden fra de skaderammede til sosialdepartementet og gir sin anbefaling om at offentlig støtte er påkrevet.
Kilde: Orkanger kommune, sentraladministrasjon: Forhandlingsprotokoll kommunestyre og formannskap, 1923-1932. Formannskapsmøte 26.mai 1930

—

Sak fra forhandlingsprotokollen.

Skadetakstkommisjonens konklusjon om at ”ulykken var av eksepsjonell natur”. Den anbefaler bidrag til de skaderammede, men i størst mulig utstrekning ”uten at kommunen på grunn av sin vanskelige økonomiske stilling kan på ta sig noget distritsbidrag”.
Kilde: Orkanger kommune, sentraladministrasjon: Forhandlingsprotokoll kommunestyre og formannskap, 1923-1932. Formannskapsmøte 21.juni 1930

—

Sak fra forhandlingsprotokollen.

Formannskapet nedsetter en nemnd for å taksere skadene etter instrukser fra sosialdepartementet.
Kilde: Orkanger kommune, sentraladministrasjon: Forhandlingsprotokoll kommunestyre og formannskap, 1923-1932. Formannskapsmøte 24.juni 1930

—

Innføring i brevjournalen.

Orkanger kommune sin journal som viser at takstforretningen med en skadestørrelse på 14 060 kroner har kommet inn fra skadetakstkommisjonen.
Kilde: Orkanger kommune, sentraladministrasjon:Brevjournal 1929-1933. Journalinnføring 19.juli 1930

—

Sak fra forhandlingsprotokollen.

Med bakgrunn i naturkatastrofen redegjør kommunen for sin vanskelige økonomiske stilling. De beslutter også å sende brev til Orkla Metal A/S om at folk fra Orkanger i størst mulig grad får jobbe ved deres anlegger.
Kilde: Orkanger kommune, sentraladministrasjon: Forhandlingsprotokoll kommunestyre og formannskap, 1923-1932. Formannskapsmøte 19.august 1930

Tekst/research: Roger Buan-Krognes/IKA Trøndelag 2011