«Norsk kvindeforening til Dyrenes beskyttelse»

Høsten 2015 fikk vi vite i nyhetene at vårt første dyrepoliti som skal sørge for at dyr ikke lider, ble lansert ved Sør-Trøndelag politidistrikt. En gjennomgang av Skaun kommunearkiv viser imidlertid at saker knyttet til dyrebeskyttelse ikke er av ny dato.

Klikk på bildet for å gå til lesbar versjon.

Nærmere undersøkelser om denne foreningen forteller oss at begynnelsen på dyrebeskyttelsen i Norge kan knyttes til grosserer D. Graah. I 1858 ble han overrakt en løpeseddel mens han satt i en hestedrosje i London. Budskapet på løpeseddelen var ” Vær ikke haard mot Dyrene”. Da han kom tilbake til Norge fikk han oversatt løpeseddelen og publisert den i flere norske aviser.

Startskuddet for «Foreningen mot Mishandling av Dyr» var satt. Navnet ble endret til «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania» i 1863. Medlemslister fra foreningen som ble etablert 1859, viser at den var dominert av menn, og at både professorer, politimester, kriminaldommer, leger og politifullmektiger var blant medlemmene.

Den mannsdominerte foreningen slo seg etter hvert sammen med «Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse», som ble etablert i 1895. En av stifterne av foreningen var Petra Lie, som kan titulere seg som den første kvinnelige norske tannlegen.

Det første lovforslag framsatt av foreningen skjedde for Stortinget i 1862. Forslaget var skjerpede straffebestemmelser når det gjaldt dyremishandling. Dette ble henlagt, fordi man var redd for at man gjennom strengere lovgiving fikk flere klager.

Gjennom de neste årene var agendaen for foreningene å rette søkelyset på arbeidshesten, dyretransport og slakting. Arbeidshesten var et viktig redskap den tiden, men ble utsatt for både mye press og hensynsløs utnytting. Versene om «Sokkens» saga gjenspeiler i så måte litt av den tids ånd når det gjelder bruk, og kanskje misbruk, av arbeidshesten.

Løpeseddelen «Om slagtning» viser til at den «gamle barbariske slagtemaate endu anvendes paa mange steder.» I dette skrivet blir særlig slakting uten bruk av bedøvelse satt på dagorden, blant annet står det at «Det fastbundne eller fastholdte dyr bibringes et knivstik i nakken , tvers gjennem strupen eller i hjertet, hvorefter det blir liggende og forblø i 10-15 -20 minutter under fuld bevidsthet».

Side 1	Side 2
Side 3	Side 4

Klikk på bildene for lesbare versjoner.

Kilder:

• Skaun kommun I (Børseskogn): Sentraladministrasjonen, saksarkiv etter årstall, korrespondanse og skriv (TIKA/A-1719/D/Db/L0006)
• Petra Lie [ekstern lenke til Norsk biografisk leksikon]
• Indst. O. Nr. 13. Indstilling til justiskomiteen i anledning forslag fra «Norsk Kvindeforening til dyrenes beskyttelse» [ekstern lenke til Stortingets nettsted]
• Asbjørnsen, Øyvind (red.): Med lov til å pine – Om bruk og beskyttelse av dyr [ekstern lenke til Google books]
• Dyrevernets røtter [ekstern lenke til NOAHs nettsted]
• Dyremishandling A til Å [ekstern lenke til Dyrevernalliansens nettsted]
• Dyrebeskyttelsen Norge – på dyrenes side i 150 år [ekstern lenke til Dyrebeskyttelsen Norges nettsted]

Tekst og research: Tove Nypan/IKA Trøndelag 2016