Opprustning på Agdenes i 1914

Høsten 1914 i Agdenes, hadde man en del andre ting å tenke på enn 100 års-jubileet for grunnloven. I Europa brygget første verdenskrig opp, og i Agdenes befestninger ble bemanningen økt.

I tillegg tok Agdenes del i den generelle opprustningen av samfunnet, og altså spesielt forsterkningen av Agdenes befestninger. Vi finner flere spor av dette i arkivene etter sentraladministrasjonen.

Militær opprustning

Regjeringen holdt sitt første møte 2. august etter Østerrike-Ungarns krigserklæring mot Serbia av 28. juli. Dagen etter mottok ordføreren en konfidensiell skrivelse fra kommandant Ørstad på Agdenes befestninger. Her ble det opplyst at et infanterikompani på rundt 250 mann i nærmeste framtid ville bli forlagt på strekningen Verrafjorden – Selven.

Klikk for stor versjon.

Klikk på bildet for å lese brevet.

Som vedlegg fulgte to oppgaver over forlegning av en bataljonsstab på 28 mann, to landvernskompanier på drøyt 260 mann hver seg og en sanitetspeleton på 35 mann. Snaue seksti gårder skulle ta inn mannskapene. En ser og at det skilles mellom sommer- og vinterinnkvartering med tanke på kravene som stilles til forholdene for soldatene.

Klikk på bildet for å se hele lista.

Klikk på bildet for å se hele lista.

9. september går det brev til Det Kongelig forsvarsdepartement fra en samling bønder på Agdenes. Det anføres at kompensasjonen på 5 øre per soldat ikke er tilfredsstillende da loven krever at beboernes eget husvære etter loven må benyttes på aktuell årstid. Videre begrunnes det med at «i vaare smaa og inskrænkede beboelsesbekvemmeligheter er derfor indkvartering av betydelig sjene og ulempe for os». Godtgjørelsen opplevdes heller ikke å stå i forhold til det økte behovet for renhold. Brevskriverne anser at 20 øre per soldat per døgn, ville være riktigere.

Klikk på bildet for å lese brevets første side.

Klikk på bildet for å lese brevets andre side.

26. samme måned kommer svar til herredsstyret fra departementet via Søndmør regiment landvernsbataljon. Det hele synes å være en misforståelse. Takstregulativet angir en kompensasjon på 50 øre per belagte værelse per døgn om vinteren. Det spesifiseres videre at en ikke kan gå til forhøyelse av denne satsen.

Klikk på bildet for stor versjon.

Klikk på bildet for å lese svarbrevet.

Agdenes befestninger var fortene Hysnes, Brettingen og Hambåra. Signalstasjonene ved Smellingen, Løkhaugen, Røysa, på Tarva og Grande var og en del av gruppen. Navnet ble brukt fra 1886 til 1937, da Agdenes festning tok over.

Sivile forberedelser

Da Norge var sterkt avhengig av import fra utlandet av en rekke varer, som korn, kaffe, kull og olje, ble det nedsatt en provianteringskommisjon i et møte 2. august. 6. august gikk det telegram fra stiftsamtmannen til ordføreren om at det skulle nedsettes et provianteringsråd på tre personer også i Agdenes. Nøyest mulig oppgave over brødkorn, mel og kull ble utbedt. Nødvendige ordrer og beskjeder ble utbedt per telegram eller telefon. Telegrammet avsluttes med at det etter kommisjonens kjennskap til aktuelle oppgaver, ikke var noen grunn til engstelse.

Klikk på bildet for å lese side en av telegrammet.

Klikk på bildet for å lese side to av telegrammet.

En måned senere kommer purringen fra Stiftsamtmannen, som ikke kan se å ha mottatt Agdenes provianteringsråds oppgave for herredets forråd av aktuelle nødvendighetsartikler. Som vedlegg følger den nasjonale provianteringskommisjonens rundskriv med en håndskrevet tilføyelse.

Klikk på bildet for stor versjon.

Klikk på bildet for full versjon.

Klikk på bildet for å lese rundskrivet.

klikk på bildet for å lese rundskrivet.

Oppgaven må ha blitt sendt etter kort tid, da brev datert 12. september fra provianteringsrådet nevner pålegg fra Stiftsamtmannen om å gå til innkjøp av melvarer. I brevet angis at tilsammen 164 sekker forskjellige kornprodukter skal bestilles for september og oktober måneder.

Klikk på bildet for å lese brevet.

Det ble flere år med dyrtid og rasjonering, som toppet seg da rasjoneringsrådene konfiskerte alt privat kull under kullforbudet i januar 1917. Ut over sommeren ble det verre med maten, og Norge måtte eksempelvis kjøpe tilbake fisk solgt til Storbritannia.

Kilder:

• Agdenes kommune I, sentraladministrasjonen, Saksarkiv ordnet kronologisk (IKA/A-3362/Da/L0004).
• Mykland, Liv og Masdalen, Kjell Olav (1987) Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Oslo.
• Norge under første verdenskrig [ekstern lenke til wikipedia.no]
• Agdenes festning [ekstern lenke til wikipedia.no]

Tekst og research: Pål K. Langøien/IKA Trøndelag 2014.