Steinkjer som ladested

Utstillingen viser bakgrunnen for at Steinkjer kunne feire sitt 150-årsjubileum i 2007, nemlig at stedet fikk status som losse- og ladested den 7. mai i 1857. I denne nettutstillingen vises noen av kildene som finnes på Steinkjersjubileet.

1840-årene var krisetid i Norge. Landet var ennå et jordbruksland og nedgangstidene gjorde det nødvendig for bøndene å finne nye måter å skaffe seg inntekter på. Bøndene i Trøndelag produserte mye av det de hadde bruk for selv, men solgte også jordbruksvarer, og kjøpte ting de hadde bruk for.

For bøndene i distriktene rundt Steinkjer var salg av jordbruksvarer en måte for bøndene å øke inntektene på. De viktigste varene som ble solgt var korn, mel, poteter. Trelast var også en viktig salgsartikkel.

Losse- og ladested

At et tettsted eller en havn fikk status som ladested, innebærer at handelsborgerne på stedet fikk statlig tillatelse til å eksportere og importere varer til og fra utlandet og til å handle med omlandet. Vi kan anta at bøndene i områdene rundt Steinkjer ønsket at stedet skulle få ladestedsrettigheter for å øke salget av jordbruksprodukter. Levanger fikk status som kjøpstad i 1836, mens Namsos fikk ladestedsrettigheter i 1845. Befolkningen i området syntes imidlertid at Steinkjer var mye lettere tilgjengelig enn Namsos og Levanger.

Den første søknaden

Den 22. juni 1850 holdt formannskapene i Sparbu, Stod og Beitstad et felles møte, hvor de ble enige om å forsøke å skaffe Steinkjer ladestedsrettigheter. Gjennom amtsformannskapet i nordre Trondhjems Amt skulle man man få den norske Regjering til å legge fram et lovforslag for Stortinget om ladestedsrettigheter for Steinkjer. Søknaden ble avslått.

Transkripsjon av søknaden:

Aar 1850 den 22de Juni var Sparboens, Stods og Beit
stadens Formandskaber samlet i et combineret
Møte paa Steinkjær. Som ordfører for dette Møte
blev valgt Jacob Welde.
Da blev referert:
Forslag til nordre Trondhjems Amtsformandskab
om at indgaa til den Kongelige Norske Regjering
med Andragende om at det forelegges det
13. ordentlige Storting naadigst Proposition til
Lov om Ladestedsrettighed for Strandstedet Steinkjær
i nordre Trondhjems Amt. Herved besluttedes:
Samtlige Formandskaber finder sig overtydet
om at det vil være til stort gavn for de om
Steinkjær liggende distrikter at Stedet meddeles
Handelsrettigheder hvorfor man paa det
varmeste vil anbefale Forslaget til Amtformand
-skabet at det bevirker det for nødne til sagens fremme.

Den andre søknaden

Tanken om et ladested på Steinkjer forsvant imidlertid ikke. Sommeren 1853 kom Morten Smith Petersen til Steinkjer som nyansatt fogd. Han satte straks i gang å arbeide for at Steinkjer skulle få status som ladested. I 1856 sendte de tre formannskapene en ny søknad til amtsformannskapet.

På bildet sees forhandlingsprotokollen for Nordre Trondhjems Amt i 1856. Sak nummer 30 var «Underdanigst Ansøgning fra Ordføreren i Sparbo, Stods og Beitstadens formandskaber om, at ber maate bevirkes, at Strandstedet Steenkjær bliver opphøiet enten til Kjøbstad eller Ladested.»

Saken ble forelagt Komiteen for Landbruksvesenet, som gikk inn for at Steinkjer skulle bli ladested. Komiteen påpekte at til tross for at det hadde kommet til flere landhandlere i Steinkjer de siste årene, hadde ikke disse tilfredsstilt behovene for å videreutvikle salgsvirksomheten i området, derfor burde Steinkjer bli ladested.

Lovforslaget

Som i den første søknaden fra 1850, ba de tre kommunene om at det ble lagt fram et lovforslag for Stortinget om ladestedsrettigheter for Steinkjer. Det var statsråd Bretteville i «Departementet for det Indre» som utformet lovforslaget.

Odelstinget vedtok den enstemmig den 16. mars, mens Lagtinget gjorde det samme den 23. mars. Den 7. mai 1857 ble den sanksjonert av kongen, og dermed opphøyet til lov:

Lov om Losse- og Ladestedsrettigheder for Stedet Steenkjær i Nordre Trondhjems Amt
§ 1.

En strækning ved Steenkjærelvens Munding tilstaaes Frihed til at ind- og udføre ved directe Handel paa inden- og udenrigske Steder alle tilladte Kjøbmandsvarer

Strid om ladestedets grenser

Lovens andre paragraf fastslo at grensene for det nye ladestedet skulle fastsettes snarest. Det skulle holdes en såkalt åstedsforretning.
En kommisjon bestående av menn utnevnt av Kongen, fogden, formannskaper og grunneiere skulle delta. Den 5. – 7. oktober 1857 forsøkte man å gjennomføre en slik åstedsforretning, men kommisjonen ble ikke enig.

Nederst til høyre på bildet ser vi at det i «Aar 1857 den 30te November blev holdt en ny Aastedsforretning […]». Åstedforretningen varte i to dager, og denne gangen oppnådde man enighet.

På neste side ser du et kart over Ladestedet Stenkjær i 1859.

Kilder:

• Tretvik, Aud Mikkelsen [et al.]: Grenda blir global 1850 til 2005, Tapir Akademisk Forlag 2005
•  Pedersen, Jac. Wicklem: Steinkjer 100 år, 1857-1957, Steinkjer kommune 1957
• Grønli, Odd Birger: Idealist og Steinkjerpatriot, Steinkjers grunnlegger Morten Smith Petersen, 2006
• Steinkjer kommunearkiv/IKA Trøndelag: Amtsformannskapsforhandlinger 1856, s. 10-11
• Statsarkivet i Trondheim: Inderøy Sorenskriverembete, Ekstrarettsprotokoll 1B 14, folio 29b-30a

Tekst/research: Erik Roll/IKA Trøndelag 2007.

 

Logokonsept: Malene Teibakk. IKA Interkommunalt Arkiv Trøndelag © 2018. All rights reserved.