5. brigades regimentsfaner

8. november 1914 mottok ordfører Bjørgan i Agdenes en konvolutt inneholdende en liten trykksak. Teksten i heftet var et bearbeidet manus av et foredrag holdt av kaptein Høyer i Trondhjems militærforening en drøy måned tidligere.

Klikk på bildet for stor versjon.

Klikk på bildet for stor versjon.

Foredraget ga en redegjørelse for innskriftene på de faner som var blitt overlevert Nordenfjeldske dragonregiment og ellevte, tolvte og trettende infanteriregiment av femte brigade.

At denne var stilet til ordføreren i herredet som huset Agdenes festninger, kan sees som en del av opprustningen høsten 1914. Her ble det trukket veksler på og henvist til tidligere tiders bragder for den delen av den norske hær som forestod bemanningen av festningsverkene på Agdenes.

På samtlige tre infanteriregimenters faner, finnes innskriften «Frøsøn 1644, 1657». Første årstall viser til den norske hærs bloddåp under Hannibalsfeiden 1644-45. Det Trondhjemske regiment ble stasjonert i Jämtland i januar 1644, men ble presset tilbake til Trøndelag i mars.

Kort tid etter gikk de igjen inn i Jämtland og tok Frøsøn skanse etter sju ukers beleiring. Gjennom Brömsebrofreden av 1645, tilfalt Jämtland, sammen med Herjedalen, Idre og Særna, likevel Sverige, da krigen ellers for Danmark-Norge gikk mindre bra.

Årstallet 1657 viser til Krabbekrigen 1657-60. Det første året gikk Jørgen Bjelke mot Sverige med 2000 mann, da det Trondhjemske regiment var forsterket med både kavaleri og artilleri fra det bergenshusiske regiment. Igjen endte det med beleiring av Frøsøn skanse, denne gang i seks uker. Planen var å gå videre mot Falun kobberverk, men han ble beordret sørover. Også denne gang fikk det lite innvirkning på krigen, som med Roskildefreden overførte Båhuslen og Trondhjems len til Sverige

Klikk på bildet for stor versjon.

Neste årstallrekke er 1713, 1714, 1715 og 1716, og faller inn under Den store nordiske krig. Fanene dokumenterer trønderske regimenters deltakelse i beleiringen av festningen Tønning i Holstein, byen Stralsund i Pommern og forsvaret av Fredrikshald mot kong Karl XII angrep.

Klikk på bildet for stor versjon.

Den seneste innskriften er «Lier – Matrand 1814» og refererer til den svensk-norske krigen i 1814. Slaget trekkes frem det som det eneste lyspunktet i den serie med norske tilbaketrekninger som resulterte i unionen med Sverige.

Klikk på bildet for stor versjon.

Klikk på bildet for stor versjon.

Last ned hele heftet  Femte brigades regimentsfaner  [pdf-fil 5 391 kB]

Kilder:

• Agdenes kommune I, sentraladministrasjonen, Saksarkiv ordnet kronologisk (IKA/A-3362/Da/L0004)
• Hannibalsfeiden [ekstern lenke Lokalhistoriewiki.no]
• Krabbekrigen [ekstern lenke Store Norske Leksikon]
• Den_store_nordiske_krig [ekstern lenke Wikipedia]